
Oppfunnet på 1800-tallet, gjør den mekaniske metronomen det mulig å måle korte tidsintervaller nøyaktig. Enheten har en pyramideform med en skrå side, hvor en bevegelig pendel er plassert.
Ved å svinge fra side til side med jevne intervaller, hjelper den med å kontrollere og synkronisere frekvensen av handlinger uten å miste takten. Denne enheten brukes hovedsakelig innen musikk – under øvelser og konserter.
Metronomens konstruksjon inkluderer også en skala som lar brukeren stille inn ønsket bevegelsesfrekvens. Jo høyere vekten er plassert på pendelen, jo lavere er frekvensen, og omvendt. I dag er mekaniske modeller stort sett erstattet av elektroniske modeller, som ofte har en innebygd tuner for synkronisering av musikkinstrumenter.
Metronomens historie
Metronomen ble oppfunnet tidlig på 1800-tallet. Oppfinnelsen tilskrives vitenskapsmannen Dietrich Nikolaus Winkel fra Amsterdam, men det var mekanikeren og pianisten Johann Nepomuk Mälzel som ga den praktisk bruk.
Etter å ha forbedret Winkels metronom, startet Mälzel produksjonen i Nederland. På den tiden var metronomens hovedformål å markere takten i musikalske komposisjoner. Den berømte komponisten Ludwig van Beethoven bidro til å gjøre metronomen kjent over hele Europa. Han var den første som markerte tempo i noter med forkortelsen MM (Mälzels metronom), etterfulgt av et tall, for eksempel «MM30», som betydde 30 slag per minutt.
I 1895 startet den tyske forretningsmannen Gustav Wittner serieproduksjonen av metronomer. Etter å ha patentert oppfinnelsen, begynte han først å produsere den klassiske Mälzel-modellen og senere forbedrede versjoner. Selskapet Wittner, oppkalt etter ham, ble kjent over hele verden og er fortsatt en ledende produsent av nøyaktige mekaniske og elektroniske metronomer.
Opprinnelig ble metronomen kun brukt av profesjonelle musikere og komponister. Over tid fant den også bruk utenfor musikkområdet. I 1923 brukte den amerikanske kunstneren Man Ray en metronom i sin skulptur «Object to Be Destroyed» — en metronom med et bilde av et kvinnelig øye festet på pendelen.
I 1957 ble Man Rays verk stjålet fra et galleri i Paris og ødelagt med et revolverskudd av en gruppe studenter, foran mange vitner. Denne hendelsen skadet ikke kunstnerens rykte – tvert imot, den økte hans berømmelse. Han mottok en stor forsikringsutbetaling og laget 100 kopier av verket, som han kalte «Indestructible Object» («Uødeleggelig objekt»).
En bemerkelsesverdig del av metronomens historie fant sted under beleiringen av Leningrad (1942–1944). Da radiosendingene var brutt, ble metronomen brukt til å varsle befolkningen om flyangrep og artilleribeskytning.
50 slag per minutt signaliserte en trygg situasjon, mens 150 slag per minutt varslet ekstrem fare. Denne historiske bruken ble senere beskrevet i musikkstykket «Leningrad-metronomen» med tekst av Matusovsky og musikk av Basner.
Typer metronomer
Mekaniske metronomer var mye brukt frem til slutten av 1900-tallet. I dag er de imidlertid nesten fullstendig erstattet av elektroniske modeller, som er mer presise og funksjonelle. Likevel er Wittner, et selskap med røtter fra 1800-tallet, fortsatt en ledende produsent.
Elektroniske metronomer har et annerledes utseende og tilbyr flere funksjoner. I stedet for en pyramide med pendel, er de kompakte plastenheter med knapper og digitale skjermer. Viktige egenskaper ved elektroniske metronomer inkluderer:
- Kompakt størrelse. Elektroniske metronomer er lette, flate og enkle å bære i lomme, mappe eller veske.
- Bredt temperaturområde. Moderne modeller har et område fra 30 til 280 slag per minutt.
- Multifunksjonalitet. Brukeren kan erstatte standard klikkelyd med pipetoner eller andre lyder.
- Minne for lagring og avspilling av rytmemønstre.
- Ekstrafunksjoner: innebygd tuner, stemmegaffel, opptaker og tidtaker.
- Bruk i mørket. Bakgrunnsbelyste skjermer gjør det enkelt å justere tempo i dårlig lys.
Om Mälzel og Wittner kunne se disse moderne funksjonene, ville de sannsynligvis blitt imponert. Elektroniske metronomer overgår de mekaniske på nesten alle områder – bortsett fra ett: de krever strøm. Mekaniske metronomer fungerer derimot med et fjærmekanisme og trenger ingen lading.
Metronomen på vår nettside er kompatibel med alle nettlesere og operativsystemer. Programmet er enkelt å starte. En praktisk tjeneste for alle som ønsker å holde takten.