Metronom

Legg til på nettstedet Metainformasjon

Andre verktøy

Metronom på nett

Metronom på nett

Oppfunnet på 1800-tallet, gjør den mekaniske metronomen det mulig å måle korte tidsintervaller nøyaktig. Enheten har en pyramideform med en skrå side, hvor en bevegelig pendel er plassert.

Ved å svinge fra side til side med jevne intervaller, hjelper den med å kontrollere og synkronisere frekvensen av handlinger uten å miste takten. Denne enheten brukes hovedsakelig innen musikk – under øvelser og konserter.

Metronomens konstruksjon inkluderer også en skala som lar brukeren stille inn ønsket bevegelsesfrekvens. Jo høyere vekten er plassert på pendelen, jo lavere er frekvensen, og omvendt. I dag er mekaniske modeller stort sett erstattet av elektroniske modeller, som ofte har en innebygd tuner for synkronisering av musikkinstrumenter.

Metronomens historie

Metronomen ble oppfunnet tidlig på 1800-tallet. Oppfinnelsen tilskrives vitenskapsmannen Dietrich Nikolaus Winkel fra Amsterdam, men det var mekanikeren og pianisten Johann Nepomuk Mälzel som ga den praktisk bruk.

Etter å ha forbedret Winkels metronom, startet Mälzel produksjonen i Nederland. På den tiden var metronomens hovedformål å markere takten i musikalske komposisjoner. Den berømte komponisten Ludwig van Beethoven bidro til å gjøre metronomen kjent over hele Europa. Han var den første som markerte tempo i noter med forkortelsen MM (Mälzels metronom), etterfulgt av et tall, for eksempel «MM30», som betydde 30 slag per minutt.

I 1895 startet den tyske forretningsmannen Gustav Wittner serieproduksjonen av metronomer. Etter å ha patentert oppfinnelsen, begynte han først å produsere den klassiske Mälzel-modellen og senere forbedrede versjoner. Selskapet Wittner, oppkalt etter ham, ble kjent over hele verden og er fortsatt en ledende produsent av nøyaktige mekaniske og elektroniske metronomer.

Opprinnelig ble metronomen kun brukt av profesjonelle musikere og komponister. Over tid fant den også bruk utenfor musikkområdet. I 1923 brukte den amerikanske kunstneren Man Ray en metronom i sin skulptur «Object to Be Destroyed» — en metronom med et bilde av et kvinnelig øye festet på pendelen.

I 1957 ble Man Rays verk stjålet fra et galleri i Paris og ødelagt med et revolverskudd av en gruppe studenter, foran mange vitner. Denne hendelsen skadet ikke kunstnerens rykte – tvert imot, den økte hans berømmelse. Han mottok en stor forsikringsutbetaling og laget 100 kopier av verket, som han kalte «Indestructible Object» («Uødeleggelig objekt»).

En bemerkelsesverdig del av metronomens historie fant sted under beleiringen av Leningrad (1942–1944). Da radiosendingene var brutt, ble metronomen brukt til å varsle befolkningen om flyangrep og artilleribeskytning.

50 slag per minutt signaliserte en trygg situasjon, mens 150 slag per minutt varslet ekstrem fare. Denne historiske bruken ble senere beskrevet i musikkstykket «Leningrad-metronomen» med tekst av Matusovsky og musikk av Basner.

Typer metronomer

Mekaniske metronomer var mye brukt frem til slutten av 1900-tallet. I dag er de imidlertid nesten fullstendig erstattet av elektroniske modeller, som er mer presise og funksjonelle. Likevel er Wittner, et selskap med røtter fra 1800-tallet, fortsatt en ledende produsent.

Elektroniske metronomer har et annerledes utseende og tilbyr flere funksjoner. I stedet for en pyramide med pendel, er de kompakte plastenheter med knapper og digitale skjermer. Viktige egenskaper ved elektroniske metronomer inkluderer:

  • Kompakt størrelse. Elektroniske metronomer er lette, flate og enkle å bære i lomme, mappe eller veske.
  • Bredt temperaturområde. Moderne modeller har et område fra 30 til 280 slag per minutt.
  • Multifunksjonalitet. Brukeren kan erstatte standard klikkelyd med pipetoner eller andre lyder.
  • Minne for lagring og avspilling av rytmemønstre.
  • Ekstrafunksjoner: innebygd tuner, stemmegaffel, opptaker og tidtaker.
  • Bruk i mørket. Bakgrunnsbelyste skjermer gjør det enkelt å justere tempo i dårlig lys.

Om Mälzel og Wittner kunne se disse moderne funksjonene, ville de sannsynligvis blitt imponert. Elektroniske metronomer overgår de mekaniske på nesten alle områder – bortsett fra ett: de krever strøm. Mekaniske metronomer fungerer derimot med et fjærmekanisme og trenger ingen lading.

Metronomen på vår nettside er kompatibel med alle nettlesere og operativsystemer. Programmet er enkelt å starte. En praktisk tjeneste for alle som ønsker å holde takten.

Hvordan bruke en metronom

Hvordan bruke en metronom

Rytmesans er avgjørende for musikere, spesielt for trommeslagere og perkusjonister. Under konserter er det vanligvis de som setter rytmen, mens de andre bandmedlemmene tilpasser seg i sanntid.

Det finnes imidlertid noen unntak der trommerytmen enten er fraværende i en komposisjon eller spiller en sekundær rolle. Klare eksempler på dette er klassisk musikk og ambient, hvor slagverksinstrumenter sjelden brukes.

Uansett er rytmesans nødvendig for å komponere og fremføre musikk, og i dag kan den utvikles selv hjemme.

Hvordan utvikle rytmesansen

Blant profesjonelle musikere er det en utbredt oppfatning at rytmesans er medfødt – enten har du den, eller så har du den ikke, og den kan ikke læres.

Dette er imidlertid ikke alltid sant, og det er mulig å lære å føle rytmen selv uten tidligere musikalsk kunnskap eller ferdigheter. I det minste hvis man drar nytte av moderne teknologi. For nybegynnere kan følgende praktiske tips være svært nyttige:

  • Lytt til rytmisk musikk så ofte som mulig. Hva er rytme? Det er frekvensen av lydimpulser som hørselsansen vår oppfatter og lagrer i minnet. Hvis du sjelden lytter til musikk, vil rytmen neppe feste seg i langtidshukommelsen din. Men hvis du lytter regelmessig, vil de rytmiske mønstrene fra favorittsangene dine etter hvert bli automatiske, uten feil og med riktig timing.
  • Fokusér på rytmeseksjonen i musikken. De fleste lyttere fokuserer på vokalen og ikke på instrumentene. Derfor kjenner alle til vokalistene, mens trommeslagere og keyboardister ofte bare er kjent for de mest dedikerte fansene. Men for å utvikle en god rytmesans er ikke vokalen nødvendig. I stedet bør du fokusere på rytmeseksjonen – spesielt trommer og bassgitar, da disse instrumentene setter rytmen i de fleste moderne låter.
  • Bruk kroppslige bevegelser. Hvis du lytter til rytmisk musikk mens du trommer med fingrene eller føttene, klapper eller nynner melodien, vil din motoriske hukommelse samarbeide med din auditive hukommelse. Dette vil hjelpe deg med å gjenskape rytmiske mønstre nøyaktig, selv etter lang tid.

Det endelige målet med disse øvelsene er å lære å oppfatte tempo og dets variasjoner. Etter hvert som ferdighetene dine utvikles, vil du kunne gjenkjenne takten i rytmen, de viktigste aksentene og de mindre underdelene som høres oftere enn hovedslagene.

Læringsprosessen går enda raskere hvis du ikke bare lytter til musikk, men også prøver å spille den på et instrument. Når det gjelder rytme, er trommer og bassgitar de beste valgene, men til og med å spille akustisk gitar kan bidra betydelig til å forbedre rytmesansen.

Hvilken metronom bør du velge

Det er ingen tvil om at hvis du vil utvikle rytmesansen, er profesjonelle tekniske enheter som måler og gjengir rytme den beste løsningen. Den mest brukte av disse er metronomen, som finnes i mange varianter og prisklasser. I dag kan brukere velge mellom tre typer metronomer: mekaniske, elektroniske og programvarebaserte.

Mekaniske metronomer er vanskelige å finne, spesielt hvis du trenger en modell med høy presisjon. Merkevarebaserte mekaniske metronomer er ofte svært dyre, så de beste alternativene er elektroniske eller programvarebaserte metronomer.

Elektroniske metronomer har utvidede funksjoner, lar deg lagre og gjenskape rytmemønstre – ikke bare som slag, men også som klikk, klapp eller plystring. Modeller for amatører er tilgjengelige til rimelige priser og i mange varianter.

Programvarebaserte metronomer, derimot, er i dag helt gratis og tilgjengelige online uten behov for installasjon. Det er bare å åpne en nettleser, velge ønsket antall slag per minutt, aksenter, underdelinger og andre parametere, så genererer programmet det nødvendige rytmemønsteret. For øyeblikket er dette den enkleste måten å utvikle rytmesansen på – du trenger bare en datamaskin, bærbar PC, nettbrett eller smarttelefon med internettilgang.

En gratis og brukervennlig nettjeneste, uten behov for registrering, står til din disposisjon. Hold rytmen med vår metronom!