Den mekaniske metronomen ble oppfunnet på 1800-tallet, og tillater nøyaktig måling av korte tidsperioder. Enheten har en pyramideformet form med en skrå kant, som en bevegelig pendel er plassert på.
Ved å bevege deg fra side til side med jevne mellomrom, lar den deg kontrollere og synkronisere frekvensen av handlinger uten å miste rytmen. Oftest brukes denne enheten i det musikalske feltet: ved prøver og konsertopptredener.
I tillegg til pendelen inkluderer designet av metronomen en skala som lar deg stille inn ønsket bevegelsesfrekvens. Jo høyere vekt på pendelen, jo lavere frekvens, og omvendt. Mekaniske modeller i dag har viket for elektroniske modeller, som ofte utgis med en innebygd tuner - for å synkronisere musikkinstrumenter.
Historie til metronomen
Metronomen ble oppfunnet på begynnelsen av 1800-tallet. Forfatterskapet tilhører vitenskapsmannen Dietrich Nikolaus Winkel fra Amsterdam, men den praktiske anvendelsen av enheten ble funnet av mekanikeren og pianisten Johann Nepomuk Mälzel.
Etter å ha forbedret Winkel-metronomen organiserte han produksjonen i Nederland. Hovedformålet med enheten på den tiden var å telle takten i musikalske komposisjoner. Den berømte komponisten Ludwig van Beethoven gjorde denne oppfinnelsen viden kjent i Europa. Han var den første som markerte tempoet i notene med bokstavbetegnelsene MM, med henvisning til Mälzels metronom. Forkortelsen i notene ble etterfulgt av et tall, for eksempel - MM30, som tilsvarte 30 slag per minutt.
Enheten ble satt i masseproduksjon i 1895 av gründer Gustav Wittner fra Tyskland. Han patenterte oppfinnelsen og startet først produksjonen av den klassiske versjonen av Mälzels metronom, og begynte deretter å forbedre den. Wittner er oppkalt etter gründeren, og har fått verdensomspennende berømmelse, og er i dag kjent for å produsere de mest nøyaktige metronomene av ubetinget kvalitet: både i standard mekanisk utførelse og i moderne elektroniske.
I utgangspunktet ble metronomen bare brukt av profesjonelle musikere og komponister, men populariteten vokste blant andre klasser: i 1923 brukte den amerikanske kunstneren Man Ray enheten til å lage den skulpturelle komposisjonen "Object to Destroy". Det var en metronom, på pendelen hvis et fotografi av en kvinnes øye var festet.
I 1957 ble Rays verk stjålet fra utstillingshallen på høylys dag og med et stort antall vitner. Kidnapperne, som viste seg å være parisiske studenter, ødela henne med et skudd fra en revolver. Ikke bare forårsaket dette ikke skade på forfatteren, men tvert imot brakte det enda større popularitet. Han mottok en betydelig forsikring for den ødelagte metronomen og laget 100 flere eksemplarer av den, som hver ble kalt "Det uforgjengelige objektet".
Når vi snakker om metronomens historiske betydning, er det også verdt å merke seg det beleirede Leningrad, hvor den ble brukt i 1942-1944 som erstatning for den avslåtte radiokommunikasjonen. Ved hjelp av enheten ble befolkningen i byen varslet om beskytning og bombing.
Et slag på 50 slag per minutt var for et trygt miljø, og 150 slag per minutt var for en ekstrem faremodus. Deretter ble dette beskrevet i det musikalske verket "Leningrad Metronome" til versene til Matusovsky og musikken til Basner.
Typer metronomer
Mekaniske metronomer ble mye brukt frem til slutten av 1900-tallet, men i dag er de nesten fullstendig erstattet av elektroniske modeller – enda mer nøyaktige og enkle å bruke. Dessuten har deres ledende produsent forblitt det samme selskapet Wittner, kjent over hele den siviliserte verden siden slutten av 1800-tallet.
Den elektroniske versjonen har et helt annet utseende og utvidet funksjonalitet. Nå er ikke dette en pyramide med skråkant og en svingende pendel, men en kompakt plastenhet med knapper og elektronisk display. Funksjonene inkluderer:
- Kompakt. Den elektroniske metronomen er flat, lett og passer lett i en lomme, mappe eller nettbrett.
- Bredt spekter av tempoer. For moderne modeller varierer den fra 30 til 280 slag per minutt.
- Flerbruk. Om nødvendig kan standardlyden av støt erstattes med klikk, knirking og andre lyder.
- Muligheten til å lagre rytmemønstre i enhetens minne - med påfølgende gjenskaping og avspilling.
- Ytterligere innebygde blokker: tuner, stemmegaffel, opptaker, timer.
- Mulighet til å bruke i mørket. Informasjon kan vises på en bakgrunnsbelyst skjerm, slik at du kan justere takten i ethvert lys.
Melzel og Wittner ville ha misunnet slik funksjonalitet, og kunne knapt ha forestilt seg at den ville bli tilgjengelig på forbedrede versjoner av deres mekaniske metronomer 100 år etter opprettelsen av de første versjonene. Ikke desto mindre er det faktum at moderne elektroniske metronomer er betydelig overlegne mekaniske på alle måter.
